Wiso finnas buäkstavir sos C, Q, X og Z? Edd övdalska appt iett alfabiet so edd er it a werid nod H elld, men er ir ien eller birettels. Nu ettbaker ar ed ig byrd o min. C iess go bruk o flier sett, sos S og sos K, er ir iett uätyg. Er ir fel laik bra og bruk K eld S.
Q ir og ien avugan buäkstav. An auttales ku, men itse irer non so ietter Qrt itse. Og int dupper du mandelqber i kaffi eld. Bruk K og U isteller.
X ir fel kastji itt laik biswälin men an ir ju twer buäkstavir an og. O itt naug min er. Er ir summu sos C, fast o summu gangg, wiso? Byöver ig sai mier?
O Z sedå, ar an nod sos ellst eksistensbirettend? Wiso gor er itt laik bra og sai senit, sebra og soo, elld fer oll diel, cenit, cebra og coo. Um dielum X o ellftn so tagum diädå K so att er bar werd S kwer, ur werd er do um ulum ersett Z. \enit, \ebra og \oo. Ed ser ju sig sjuäft, S ir best.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar